Obos-sjefens beste Marka-tips
– Kall meg gjerne komforbruker. Det har jeg ingen problemer med!
OBOS’ konsersjef Daniel Siraj ler godt. Han elsker Oslo, der er han tydelig. Det kommer fra hjertet, selv om han kommer fra Moi. Og at han har en forkjærlighet for sentrum, er ikke bare en programforpliktelse som storutbygger i hovedstaden.
Han har ikke desto mindre opptil flere markatips å dele. Oslos geografiske sentrum ligger midt der ute i skauen, dessuten.
– Men jeg trenger verken gå lengst eller ha mest høydestigning. Det viktigste er komme seg ut.
Siraj lar Roglands-bakgrunnen forklare “hvorfor jeg ikke har smørekurs i blodet”.
Men Oslos uteliv, den naturale delen, mener han kan oppsummeres med to ord: Fantastiske. Muligheter.
– Det fine med Oslo er at du ikke trenger å velge mellom det urbane og naturen. Du kan bade i sentrum. Og dra til Tryvann for å stå på ski. Hvor mange storbyer har det sånn? Det er dyrt nok med heiskort, om man ikke skal måtte kjøre til Trysil i tillegg! Marka styrker Oslo noe voldsomt som hovedstad.
Øyungsbua, Maridalen: Daniel Sirajs to sønner er fortsatt mulig å lure med på tur. Foto: Privat
Vinterstid søker Siraj seg til Marka for å gå på ski. Eller i det siste: Gå på beina.
Eller i hvert fall tenke på det.
Ryggen har kranglet. Nå skal han i gang igjen. Han liker seg på markahyttene. Ryktet som komfortbruker er han stolt av. Han har satt det ut selv.
– På venneturer tilhører jeg Patruljen for de trege. Det er alltid deilig for andre når noen trekker tempoet litt ned. Ikke sant? Jeg kan påta meg den rollen, jada, det gjør meg ingenting.
Det betyr verken at han er treg eller ambisjonsløs. Om noen skulle være i tvil. Han er sjef for 2000 ansatte, holder i milliardomsetning, har utallige byggeprosjekter på gang.
Tidligere har han sagt at han alltid er på utkikk etter en fin tomt, men Marka er visst trygg.
Skogen er nemlig alle disse boligenes bakhage.
– Jeg bor på Aleksander Kiellands plass. Til Sognsvann er det et kvarter. Der er det så kuratert og fint at man til og med kan ta med besteforeldre fra Danmark på tur.
Det var helt sikkert en tur fra Frognerseteren. I midten av 20-årene var vi en gjeng som gikk turer til Skjennungen hver søndag, Vi preika underveis og spiste blåbærmuffins. Det ble det gode vennskap av. De er intakte.
Da hun som skulle bli kona mi kom og besøkte meg i Oslo for første gang, fra København, tok jeg henne med til Skjennungstua. Nå er du høyere enn du noen gang har vært i Danmark, sa jeg. Hun syntes det var fantastisk. Turen var vellykket, vi har vært gift i 17 år. Mariholtet kan også anbefales. En fin skitur, ganske flatt. Passer for alle oss som ikke er eksperter på skismøring.
Jeg skal prøve å motivere poden til å bli med inn til Kikut. Det er egentlig en alt for lang skitur for meg på grunn av denne ryggen. Alle snakker jo om Kikut. Eventuelt kan jeg ta turen på beina.
Fagervann, inn fra Maridalen. Sist vi skulle på familietur, søkte jeg “Ti beste fotturer” på nettet. Opp kom Fagervann. Vi fikk dratt med sekstenåringen. Han valgte sneakers. Det gikk fint. Et nydelig vann.
Jeg drømte om å bli zoolog som barn. Men har aldri sett noe annet enn ekorn på tur i Marka. Men de er jo der ute.
Det er fint å få pratet litt om livet med venner på tur. Da får man en fin samtale, og jeg liker jo å preike. Men jeg kan foretrekke å gå alene også. Man kommer i snakk med folk. Sist jeg var på Ullevålseter, fikk jeg meg en lang prat om Obos av en som hadde mye på hjertet. Det var fint.
Hvor lavterskel det er. Det er så kurartert mange steder, hvis man foretrekker det. Det er jo som en eneste stor treningsarena. Helt gratis.
Marka-dates: Daniel Siraj tok med danske Helle på tur til Skjennungsstua for et par tiår siden. Det viste seg å bli en suksess. Foto: Privat
Under Sirajs ledelse har OBOS bidratt til løypemaskiner, skikurs for barn, løypepreparering, Barnas skiskole og støttet oppussing av Vangen skistue i Østmarka. For å nevne noe.
– Skiforeningen og OBOS er to folkelige organisasjoner som har funnet tonen for å oppnå et felles mål.
– Som er?
– Å gi noe tilbake til samfunnet. At vi gir 10 prosent av overskuddet til samfunnsnyttige formål, er noe av det jeg er mest stolt av.
Nå blir han ivrig. I Marka jobber det mange frivillige. Siraj elsker konseptet. Selv fikk han dugnadsånden inn som barn. I sin barndoms kirke var det mange oppgaver.
– I år er første gang på 20 år at jeg ikke er frivillig i barnas fotball. Det kommer jeg til å savne. Preiken på sidelinjen. Men kirken trenger heldigvis fortsatt kaféhjelp på søndager.
Mange misforstår og tror at det kun kommer krav med frivillig arbeid, gjetter Siraj.
– Men det gir så mye tilbake! Man får mer feste i lokalmiljøet. Mange er ensomme. Vi trenger forresten et regelverk som legger bedre til rette for tettere samarbeid mellom kommersielle aktører og frivilligheten. Det er alt for dårlig i dag. Jeg blir litt arg.
Siraj har en idé, snart lanseringsklar:
– Frivillighet burde bli et fag i skogen. Med ekstrapoeng! Da lærer vi barna å gi noe tilbake.
"Fantastiske muligheter": Det viktigste er å komme seg ut. Lengde og høydemetre er ikke Daniel Siraj så interessert i.
Til intervjuet i skogkanten stiller Siraj i pene dressko og boblejakke. Ingen skal beskylde ham for å være fin på det på utstyrsfronten. Ski som må smøres har han gitt opp. I stedet låner han felleski fra BUA, en gratis utlånsstasjon i sentrum.
– Få gjerne med at jeg har kjøpt meg et par nye tursko også. På Finn. Kjempefine. 300 kroner.
Her føler Sirajs rådgiver behov for å presisere at konsernsjefen faktisk skaffet seg splitter ny turbukse og jakke i fjor. Og at han kan bytte ut joggebuksa på tur nå.
– Joda. Men jeg skal aldri skaffe meg nikkers.
– Nei?
– Nikkersadelen, vet du, den tilhører ikke jeg. Heller joggebukseadelen, hæ-hæ!
Helt fremmed for pussing av friskus-image er han likevel ikke, han er næringslivstopp, tross alt. Kanskje det er derfor han virker plaget av ikke å ha besøkt Markas mest sagnomsuste stue.
– Til vinteren må jeg komme meg inn til Kikut. Alle snakker jo om det.
– Det er mitt mål også! smetter Sirajs rådgiver inn.
– Er det, Karl? Da tar vi medarbeidersamtalen på vei inn dit, da. Vi må sjekke om det er oppskrytt.
