Iskunnskap

Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere. Du må selv ta ansvaret for hvordan du ferdes på isen. Å bedømme isen lærer du av erfaring. Med noen basiskunnskaper og sikkerhetsutstyr på plass, og med turfølge av en erfaren person, kan du begynne å utforske isen på sjøer og vann.

Det vil ikke ta lang tid før du kan bedømme istykkelse og andre isforhold, som hvordan du kan oppdage de mange variantene av lumske isfenomener.

Erfarne skøytere kan utnytte marginale isforhold og forlenge skøytesesongen ved å gå på tynn is.

Hvor tykk må isen være?

Følgende tommelfingerregler gjelder for stålis (is dannet av rent vann, gjennomsiktig og med hard overflate):

* 6 cm og mer gir god bæreevne, men vær oppmerksom på forandringer i isen

* 5 cm har tilstrekkelig bæreevne, men variasjoner gjør isen usikker

* 4 cm er på grensen av det forsvarlige, og gir fra seg mange signaler som varsler om tynn is

0 - 3 cm istykkelse har ikke bæreevne

Svake punkter på isen

Vær oppmerksom på at selv is som jevnt over kan være mer enn 6 cm, som oftest har tynne partier (se skissen nedenfor). Følgende forhold gir svake punkter og risiko for å gå gjennom isen, hvis du ikke er oppmerksom:

* Økt gjennomstrømning: Odder, innløp, utløp, os, grunner, sund, steder med utslipp

* Is som er brukket opp: Skipsled, råk

* Utstråling hindres: Bro, brygge, tre

* Samvirkende faktorer: Vindbrønn, siv

* Vindbrønner forekommer på store isflater, hvor vind og strøm virker sammen. De kan være skjult under et tynt lag med snø og være vanskelige å oppdage.

* Snødekket is: Isen kan være betydelig tynnere under et snødekke på grunn av at dette hindrer utstråling og isolerer mot varmeavgivelse

Hvordan kan du følge med på isforholdene, og identifisere svake partier?

Her må du bruke flere sanser og erfaring er nødvendig. Du må se etter forandringer i isen, lytte til isens lyder, hugge i isen med isstav (se utstyr) og slik finne ut hvor tykk den er. Her er noen holdepunkter:

* Isstaven er følehornet ditt, uten den går du på skøyter i blinde. Lær deg hvor hardt du må slå for å komme igjennom is som bærer (> ca 5 cm)

* Vær oppmerksom på sjatteringer, overgangspartier, i isen. Klare grenser er en viktig indikasjon på at isen på den andre siden kan være for tynn. Sjekk alltid slike overganger før du fortsetter

* Vær oppmerksom på stjerneformete sprekkformasjoner i sporene dine, de er klare indikasjoner på tynn is

* Lytte på forandringer i lydklang. Høy tone betyr tynn is. Frasende lyd tyder på meget tynn is

* Kjenn på svikten i tynn is ved å gå på et bein eller ved å gynge

* Råk (se bildet under) kan være svært vanskelig å krysse. Under organiserte turer må én person (gruppelederen) finne vei, og andre i gruppen må vente på sikker is. Siden krysser gruppen, en person om gangen

Når fryser vannet?

Isen på et vann fryser normalt ikke før bunnvannet har nådd tetthetsmaksimum (+4 grader C). Det er tre mekanismer som fører til at is fryser:

* Utstrålning, som er særlig kraftig når himmelen er skyfri

* Transport av varme til luften når lufttemperaturen er under null

* Varmetap gjennom avdunsting

En klar vinternatt med temperatur under null gir gode forhold for isvekst (se bildet under).

Saltis og våris

Saltis (sjøis) er mer elastisk og har lavere bæreevne enn ferskvannsis. Saltisen består av fast is og flytende saltlake i varierende proporsjoner. Saltis gir fra seg frese- og knirkelyder når den er tynn. Sent i sesongen har saltisen mistet mye salt og er mer lik ferskvannsis.

I utgangspunktet anbefales ikke skøyting på våris. Ved vårsmelting omkrystalliseres isen til staver (se bildet under). Vann mellom staverne kan fryse om natten og gi isen godt bæreevne. Når vannet så smelter om dagen, mister isen bæreevne, selv om den er tykk (> 10 cm). Våris kan i løpet av noen få minutter om formiddagen omvandles til isslaps uten bæreevne, uansett hvor tykk den er. Når isen blir mørk i overflaten og gir fra seg en sukkende lyd, er den direkte farlig.